Historien til Olso Motorbåtforening

Et tilbakeblikk på historien om vår havn som opprinnelig hadde tilhold i Langvikbukten på Bygdøy fra 1911 frem til og med 1922. Leietiden i Langvikbukta skulle imidlertid bli lengere enn hva man hadde forutsatt. Dette skulle være en midlertidig foranstaltning for foreningens medlemmer og behovet for en ny havn ble da også svært aktuelt etter at naboene som det het "forargedes over motorbåten og dens tøf-tøf".

I slutten av 1917 begyndte Joh. Wesmann, Harald Hougen og Leonard Iversen etter oppfordring fra bestyrelsen å arbeide for ny havn. Komiteen hadde festet seg vestsiden av havnen som det eneste tenkelige sted for et gunstig arrangement av en båthavn og beså tomter i Fillipstadbukta, Frognerkilen, Bygdøy ved Dronningberget og ved Eckmanns hus uten å kunne få ordentlig fotfeste dels på grunn av for store økonomiske byrder, dels fordi enkelte myndigheter motsatte seg anlegg. Alle planer, inklusive tegninger og prosjekteringer ble skrinlagt da myndighetene avslo søknaden om havn i Frognerkilen.

Som det heter i historien satt det folk i bestyrelsen som ikke så lett ga opp eller mistet motet. I slutten av 1919 oppnevnte bestyrelsen Leonard Iversen og Andr. Falkenberg til å fortsette med arbeidet for å skaffe havn. 

En selvfølge gjør seg ikke selv

Havnen i Bestumkilen er vel det nærmeste man kommer en selvfølge, for oss som lever i nuet. Slik har det selvsagt ikke alltid vært. Det står pågangsmot og handlekraft bak O.M. s historie. Men historien begynte ikke her.

 Det var ikke hvilke som helst herrer som satte hverandre i stevne høsten 1910, med sikte på å etablere lover til en motorbåtforening i Kristiania, som Oslo het den gang. Ingeniørene Nielsen, Eide og Riegels, samt grosserer Falch-Børresen og agent Buhre kunne kort tid senere, den 17. januar 1911, innby til konstituerende generalforsamling for ”Norsk Motorbåtforening – N.M.F."

47 herrer fra hovedstaden og omegn møtte frem til konstituerende generalforsamling. Lovforslag ble vedtatt, styret ble valgt, sammen med flere komitéer. Foreningens oppgave skulle være skaffe til veie båthavn, klubbhus, ”lettvindt og billig innkjøp av bensin, olje, etc., ensartet måling av båtene, opnå fordelaktig assurance og avholde årlige motorbåtregattaer”. Den første bestyrelsen besto av:

Indenbys:
1. Oberst Eivind Steenstrup, Formand.
2. Disponent Hans Brun. Viceformand.
3. Grosserer B. Falch Børresen.
4. Ingeniør T. C. Collett Bang.
5. Agent E. Buhre.
6. Ingeniør Alf Nielsen.

Utenbys:
1. Ingeniør Finn C. Knudsen, Porsgrund.
2. Vp. Pr. løitnant S. Johannesen, Langesund. 
3. Ingeniør Nils Pedersen, Sarpsborg.

N.M.F.s mål var å etablere en landsomfattende forening, med K.N.S.’s -Kongelig Norsk Seilforbunds - organisasjon som forbilde. Flere utenbys foreninger knyttet seg til og forble medlemmer inntil foreningen ble omorganisert i 1921. Da ble en ny landsorganisasjon innstiftet, Kongelig Norsk Motorbåtforening, mens organisasjonen fra 1911 tok navnet Kristiania Motorbåtforening. Den ble senere til Oslo Motorbåtforening - O.M. - i 1925, etter at Kristiania by ble til Oslo samme år.

Det var en forrykende ”drive” i disse karene. Tempo, tempo, og det skulle ikke stå på penger. Men hvor skulle havnen ligge?

Norsk Motorbåtforening fikk tilknytning fra en rekke lokale foreninger. I 1921 var seks foreninger og 375 direkte tilknyttede medlemmer fra Kristiania med i foreningen. I 1920 foreslo Bergen Motorbåtforening at hovedstaden burde ha sin egen forening, noe som ble en realitet fra 29. april 1921. Den 1. mai 1921 ble N.M.F.'s aktiva og passiva overført til Kristiania Motorbåtforening, som av generalforsamlingen ble opprettet til fortsatt ivaretagelse av motorbåtsportens interesser i Kristiania og nermeste omegn.

Men stiftelsesdagen 17. januar 1911 er og blir betraktet som dagen da O.M. fikk strukket kjølen. Men igjen - hvor skulle havnen ligge?

Foreningens første formann, Eivind Steenstrup, sammen med Leonard Iversen var utrettelige ildsjeler. Bare fire uker etter generalforsamlingen kunne ingeniørene Collett Bang og Alf Nielsen presentere styret for et utkast til leiekontrakt av 100 meter strandlinje i Langviksbukten på Bygdøy (bukten nord for Kon-Tiki Museet.) Kontrakten ble inngått mellom båtforeningen og Huk a/s. Alf Nielsen kartla tomten og undersøkte dybden. Ikke lenge etter kunne byggmester Østreng presentere prisoverslag for oppføring av brygge, vakthus og 50 fortøyningspåler: 3500 kroner, vær så god! Hundre medlemmer garanterte for et banklån på 4500 kroner, og allerede rundt feiringen av grunnlovsdagen 17. mai, sto anlegget ferdig. Og som det heter i gamle protokoller: ”Den første båt anmeldt til fortøining var Dr. Haneborgs ”Trold”.

Det første året hadde foreningen 145 medlemmer, 15 såkalte ”faste baater” og ”20 midlertidige” lå i havnen. 

Da havnen var ferdig i 1912, hadde medlemstallet steget til 186, og 65 båter var innført i Fartøiregisteret

Året etter var medlemstallet gått opp til 229. Det er ikke kjent hvorvidt samtlige møtte på generalforsamlingen og tok ordet, men man kan nesten fristes til å tro det. For da forsamlingen møttes på Hotell Boulevard den 29. november, ble ikke møtet hevet før ved totiden om natten.

Ikke alle var like begeistret for den nye havnen på Bygdøy, og det strømmet på med klager via havnedirektøren til foreningens styre. Det var på sin side kontinuerlig på utkikk etter et nytt sted å anlegge en havn, blant annet i Frognerkilen, men dette ble oppgitt på grunn av et kloakkutslipp ved Skarpsno. Deretter rettet man i steden kikkerten i retning Sjølyst, etter at storstilte planer om et gassverk der ble endelig skrinlagt. Og omsider kunne de låse fokus! I 1920 var alt avklart, kommunen godkjente planene om småbåthavn. Så ”Eureka”- Bestumkilen, vi har funnet deg!

Saken passerte deretter Kristiania havneingeniørvesen, havnefogden, Bestumkilens havnestyre, havnedirektøren, Akers reguleringskommission, den tekniske direktør i Aker, Akers formannskap, reguleringssjefen i Aker, hvorpå den endelig kom tilbake til N.M.F. i begynnelsen av mai 1920 med undertegning om at andragenet var innvilget.

Bestyrelsen ansatte deretter ing. Blom-Furuholmen til å planlegge og utføre arbeidet. Alt materiale ble innkjøpt og et parti pæletømmer fra Oustøen ble av en del medlemmer slept inn i Bestumkilen. Kristiania Havnestyre meddelte på ansøkning at det gratis ville mudre i tilstrekkelig dybde, samt nedramme pælerne til underlag for brygge og bro. Prosjekteringen ble utført av Blom-Furuholmen og arkitekt Otto Scheen tegnet vaktstua.

Den senere så kjente båtkonstruktør, ingeniør Richard Furuholmen, fikk i oppdrag å planlegge og utføre arbeidet med å anlegge ny havn og bygge klubbhus.

Siden er havnen blitt til hva det er i dag, med nytt klubbhus fra 80-tallet, oppgradert til moderne standard i 2018, et meget pent og funskjonelt anlegg, som vi har har hatt og også i fremtiden vil ha stor glede av.

Vi håper at kommende generasjoner vil videreføre en båtforening i Bestumkilen, som alle kan være stolte av.